Fisketips

Lokkemiddel til fisk og fiskens sanser

Oljebaserte lukter er avledet av høyt rensede fettfraksjoner av bearbeidede naturlige matvarer som sild, makrell og sardiner etc og består av fettstofforbindelser som er lite eller ikke løselig i vann.  I stedet for å slippe ut lukt- og smaksstoffene maskerer oljen disse. Derfor vil oljebaserte attraktanter fra fiskeolje aldri være det riktige lokkemiddel for fisk.

I Kvalvikbait ekstraherer vi ut smaks- og luktstoffene til en suppe av aminosyrer og luktstoffer med svært lav molekylvekt og hvor oljen er fjernet. I våre attraktanter har typisk 95% av innholdet en molekylvekt på < 1000 og 75% en molekylvekt på < 500. Dette betyr at våre attraktanter er designet for å nå inn til fiskens lukt og smaksorganer.

 

Hva sanser fisken

Hos fisk er det hovedsakelig lukt- og smakssansene som er mottakelige for kjemisk stimulering. Fisken lukter vannbårne molekyler gjennom de to neseborene på snuten, mens smaksløker er plassert i munnhule, men også på lepper, skjeggtråder, finner og på kroppen.

Luktesansen har ofte lavere deteksjonsnivåer enn smakssansen, virker over store avstander og er den sansen som setter i gang søket etter en potensiell matkilde. Smakssansen derimot, er mer avgjørende for om den skal svelge byttet når fisken har lokalisert luktkilden, tar byttet i munnen og smaker på det. Smakssansen er gjerne mer selektiv enn luktesansen, og fisk kan velge å spytte ut byttet etter først å ha smakt på det.

Våre studier av både lukt- og smakspreferanser er sentrale for å utvikle våre agn og attraktanter slik at fiskens tiltrekkes, får den til å smake og til slutt få den til å svelge agnet.

På grunn av dårlig sikt under vann (lite lys), har synet liten rekkevidde. Luktesansen er derfor helt sentral i fiskens matsøk. I motsetning til syns- og hørselsstimuli har kjemiske stimuli to egenskaper som er avgjørende for å fange fisk. For det første spres kjemiske stoffer med vannmassene og kan oppfattes av fisk på lange avstander. Forsøk har for eksempel vist at liner egnet med makrell, tiltrekker torsk på 700 meters avstand. Torsken som reagerte på agn 700 meter unna, fant frem til agnet sju timer etter at linen var satt. Dette betyr at fiske med attraktanter som lokkemiddel har stor rekkevidde i sjøen og vil virke over lang tid. Vår krem slipper ut lukten raskt (< 1 time), lineagnet fisker i ett døgn mens teineagnet fisker i 3 uker.

For teinefiske er lukten essensiell. Dette betyr at vårt agn er tilpasset teinefiske hvor vi har tilpasset lukt og utslipp av lukt over lengre periode (1 dag til 3 uker).

 

Lokalisering av en luktkilde

Luktstoffene spres hovedsakelig med strømmen. Det betyr at fisk som tiltrekkes av lukt, må svømme mot strømmen for å finne kilden. Dette anses som den vanligste metoden brukt av fisk og skalldyr for å lokalisere en luktkilde. Fisk bruker sannsynligvis sitt sidelinjeorgan for å bestemme strømretningen og orientere seg i forhold til strømmen.

Til tross for den dårlige sikten under vann er de fleste fiskearter avhengig av synet for å innhente informasjon om omgivelsene. Fordi vannet absorberer lange og korte bølgelengder mer enn middels bølgelengder, blir lyset monokromatisk på moderate dyp. Derfor er det ofte lysstyrke og kontrast som avgjør hvor godt man ser under vann.

Fisk bruker gråskalasyn når det er mørkt, og fargesyn i dagslys. For at fisken skal finne fram til og bli interessert i agnet må man derfor ta i betraktning når på døgnet den aktuelle arten er mest aktiv i søken etter mat, og hvilken farge som vil gi best kontrast mot bakgrunnslyset på det aktuelle dypet. For best mulig synlighet velger vi en farge på agnet som matcher den dominerende bølgelengden på det aktuelle dypet, f.eks. grønngult i humusrikt kystvann og blågrønt ute på havet og på dypere vann.

Studiene har vist at størrelsen på byttet er avgjørende for synligheten, uavhengig av lys og sikt. Det er også vist at fiskens syn blir bedre etter hvert som den blir større. Et større øye ser bedre, og fiskens øye vokser proporsjonalt med kroppen. Videre har mange studier vist at et bytte i bevegelse oppdages av fisk på lengre avstand enn hvis det står i ro.

En feltstudie viste at hyse som hadde bitt på kroken og kjempet for å komme løs, ble angrepet av torsk. Slike angrep skyldes trolig ikke bare at byttet er mer synlig, men også at et bytte i bevegelse stimulerer torsken til å angripe. I Norge og mange land er det ulovlig å fiske med levende agn.

Mange marine dyr (også fisk) har evnen til å se polarisert lys. Det er vist at polarisering fra fiskeskjell hjelper blekksprut å finne byttet, og indikerer dermed at polarisert syn brukes for å motvirke den kamuflerende effekten hos lysreflekterende, sølvfarget fisk. Polarisert belegg og lysende (fluoriserende) farger brukes på sluker for å gjøre dem mer synlige.

 

Sidelinjeorganet

Alle fiskearter har et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner i vannet. Det virker imidlertid ikke på avstander større enn én eller to kroppslengder. Flere studier har vist at fisk som beiter på svømmende og bevegelige dyr, bruker sidelinjeorganet for å lokalisere byttet. Det er også vist at rovfisk vendt motstrøms er i stand til å lokalisere et stillestående bytte som ligger i ro på bunnen fordi det påvirker strømningsmønsteret. Dette indikerer at fisk kan bruke sidelinjeorganet til å lokalisere et agn som ikke er i bevegelse.

Sidelinjeorganet anses også å ha en viktig rolle for fiskens orienteringsevne. Fisk som ser eller er i berøring med havbunnen, kan i prinsippet bruke sidelinjeorganet for å bestemme retning og styrke på strømmen.

 

Hvorfor er agn effektivt ved fiske

Fiskens ønsker om å spise varierer ut fra hvor sulten fisken er som igjen påvirker på hvilken avstand den vil begynne å søke etter mat, hvordan den søker, og hvor lang tid den bruker på å finne maten.  En sulten fisk er mindre kritisk enn en mett fisk og reagerer på mindre lukt. Bildet blir ytterligere komplisert ved at temperatur har en avgjørende betydning for fiskens aktivitet, svømmehastighet, beiting og annen atferd som er relevant for fisket. Hos de fleste fiskearter øker både svømmeaktivitet og matinntak med økende temperatur, og temperaturen kan således ha stor betydning for fangbarheten.

Lysnivå påvirker sikt og kontrast, og kan derfor påvirke aktivitetsnivå, svømmehastighet og beiteintensitet hos ulike fiskearter. Det betyr at lys kan ha en direkte påvirkning på fangstene og at lysforhold kan føre til variasjoner i fangstrater uavhengig av døgnrytme.

Beitemønsteret til mange fiskearter følger en døgnrytme og viser årstidsvariasjoner. Endret fødeinntak som følge av månesyklusen er også rapportert, der inntaket er på topp noen dager før nymåne og fullmåne. Fra gammelt av er beste fisketiden 2 dager før og etter nymåne.

I sjøen spres kjemiske luktstoffer hovedsakelig med vannstrømmen. Avhengig av strømhastighet vil de kjemiske stoffene spre seg forskjellig i tid og rom i vannmassene. Strømmen kan også ha direkte betydning for fiskens matsøkingsstrategi. Siden fisk som leter etter mat hovedsakelig svømmer mot strømmen, vil de spare krefter og energi på å holde seg i ro når strømmen er sterk, og være mest aktive i perioder med moderat eller svak strøm. Det er vist at når strømmen var over 18 cm/s, tiltrakk agnet tre ganger færre torsk og hyse enn i perioder med svakere strøm.

Agnstørrelsen anses som den viktigste faktoren som påvirker størrelsen på fisk som fanges med line. Fiskeforsøk har vist at store agn ga en klar reduksjon i fangsten av små torsk sammenlignet med små agn. En reduksjon i andelen småfisk i linefangstene ved å bruke store agn, vil imidlertid øke agnkostnadene.

Når fisken har funnet fram til agnet, er ikke bare størrelsen, men også formen av betydning hvorvidt fisken faktisk biter på kroken. Fisk som er på leting etter mat har dannet seg et bilde av hvordan byttedyret ser ut. Dette kan forklares med at fisk er tilbakeholdne med å angripe et nytt og ukjent byttedyr. Form er derfor en faktor som vi har tatt i betraktning ved utviklingen av vårt agn.

Enkelte fiskearter vurderer byttedyrets tekstur og smak for å sortere hva de spiser og ikke spiser. En fisk kan derfor forkaste et agn på grunn av teksturen ved at den spytter det ut etter å ha tatt det inn i munnen.

 

Meitefiske

Meitefiske med stang og agn er populært over hele verden. Ønsket om å fange en spesiell type fisk – det være seg art eller størrelse – står sterkt for denne typen fiske, og over tid har dette ført til en utvikling av redskap og teknikker. For å øke fangsteffektiviteten i fritidsfiske brukes det i tillegg til tradisjonelt agn ofte lys, bevegelse, lyd, etterligninger av naturlige byttedyr og kunstige luktstoffer for å øke tiltrekking til agnet.

Selvlysende materiale av forskjellige typer er ofte brukt. Det er imidlertid gjort få vitenskapelige studier med bruk av kunstig lys på line, men det er vist opptil 1,2 ganger høyere fangster for tunfisk og opptil 4,8 ganger høyere fangster av flere bunnfiskarter ved å bruke et selvlysende agn.

Et annet interessant aspekt ved fritidsfisket er at agnet ofte holdes i bevegelse like over bunnen, gjerne i kombinasjon med forskjellige former for fiskeutstyr som både gir økt synlighet og lyd.

 

Hvor mye lukt må til?

Fiskens respons overfor luktstoffer og byttedyr er som regel artsspesifikk, og våre fiskeforsøk har vist at fangsteffektiviteten til ulike agntyper varierer mellom artene. I tillegg er fiskens adferd ovenfor luktstoffer avhengig av fiskens naturlige byttedyr og årstid.

 

Team KvalvikBait.

Vårt team består av verdens fremste forskere på materialteknologi og fiskeriteknologi.

Kjemisk-sensoriske terskelverdier avgjør hvilke konsentrasjoner av tiltrekkingsstoffene fisken reagerer på og begynner å lete etter luktkilden. Vårt forskerteam er i ferd med å undersøke hvilke terskelverdier som fisken reagerer på. Sammen med Nofima i Tromsø foretar vi studier av fiskens og krabbens adferd med bruk av forskjellige luktstimuli, Se www.nofima.no