Fiske kveita – havets dronning

Demo: Kveitefiske med KvalvikBait.

Ei fin kveite har tatt shadjiggen.

Kveite under vann_Converted

Her i nord har vi mange flotte, fascinerende og smakfulle fisker. Torsken med sin vinterlige gytevandring inn til kysten har til alle tider hatt stor betydning for næringsliv og bosetning. Og tradisjonsrike måltider som mølja i januar og lutefisk i november gir opphav til stor matglede både i sør og nord. En annen svært god matfisk er steinbiten som med sin fryktinngytende tanngard kan knuse det som finns av sneglehus og skjell i havet. Seien er også en flott fisk. Og selv om den er dårlig betalt i eksportmarkedene er den også en ypperlig matfisk. Seibiff med løk – Nam! På sommeren er storseien en ettertraktet fisk å få på håndsnøre eller stang og kokt småsei med lever og flatbrød blir til festmåltider i fjæra mens midnattsola ruller over snødekte fjelltopper.

Hvorfor er Kveita – havets dronning?

MEN – det er ingen som kommer opp mot kveita. Ingen over og ingen ved siden. Kveita er selve dronningen blant våre saltvannsfisker, eller som Petter Dass beskrev kveita på slutten av 1600-tallet: ”Du smuckeste Queite, du Dronning i Vand”. Kveitas høye status kjenner vi helt tilbake til steinalderen for 6 000 år siden da bilder av kveita ble risset inn i fjellet sammen med andre viktige byttedyr som elg, bjørn, rein og hval. Kveita er en myteomspunnet fisk med mange ritualer rundt. At man må ha godt kveitehaill når man skal jakte kveite er vel kjent og dersom mannen ikke klarer å skaffe julekveite må han sitte på nausttaket på julekvelden.

 Økende fangst?

I dag er kveita en skattet matfisk og en svært ettertraktet sportsfisk. Men kommersiell fangst av kveite har vært lav helt siden 60-tallet når fangstene var rundt 5 000 tonn årlig. Gjennom hele 80-tallet og frem til slutten av 90-tallet lå fangstene nord for 62°N på rundt 200 tonn per år, og da først og fremst som bifangst i andre fiskerier. Det har rett og slett stått svært dårlig til med kveitebestanden. Og sør for 62°N og i Nordsjøen er det fortsatt svært lite kveite. Men heldigvis har bestanden nord for 62°N tatt seg kraftig opp de siste 10-12 årene. Havforskningsinstituttet har på sine årlige kysttokt registrert en sterk økning i bestanden og da særlig av småkveite. Og linefiskere som fisker torsk og hyse og som tidligere knapt fikk kveite som bifangst i løpet av en hel sesong får nå kveite på hvert eneste linesett. Flere yrkesfiskerne har nå sett nytten av å ta frem kveitegarn og kveitvad og de får både mye og store kveiter. Den største ble landet av fisker Tom Rickard Kristiansen utenfor Sørøya som i fjor høst fikk ei kveite på 314,5 kilo i garnet sitt. Sent på høsten når garn og linefiske etter kveite er på sitt beste, ble det levert så mye kveite at Råfisklaget flere ganger har opphevet minsteprisen. Dette fordi etterspørselen, etter mange år med minimale tilførsler av kveite, ikke er stor nok til å forsvare prisen.

 

Det kan være flere årsaker til veksten i kveitebestanden her nord. To viktige årsaker er trolig bruk av skillerist i reketråling og forbud mot reketråling i fjordene. På grunn av lav bestand over mange år har det dessuten blitt fisket mindre målrettet etter kveite, for eksempel med kveitvad og kveitegarn.

 Kveita er blitt sportsfiskerens trofefisk

Også fritidsfiskere og sportsfiskere får mye kveite. Men de dyktigste kveitefiskerne har vært utenlandske turistfiskere som besøker de mange fiskecampene som har vokst frem i Lofoten, på Senja, Kvaløya, Vannøya, Sørøya, og mange andre steder langs kysten. Et veldig interessant spørsmål er hvorfor turistfiskerne får så mye kveite. Har de noe å tilføre oss lokale sportsfiskere? En viktig grunn til at de får så mye kveite er at de fisker veldig mye. De kommer til fiskeparadis for å fiske i en uke eller to og da er det forståelig at de fisker både dag og natt. Men iherdig fiskeinnsats er ikke hele forklaringen. De benytter også nye fisketeknikker som er svært effektive – og da tenker jeg først og fremst på fiske med såkalt shadjigg. Disse ”gummifiskene” fåes i mange størrelser og farger og de beveger seg livaktig i vannet. At shadjiggen er god til kveitefiske har jeg selv erfart. Når jeg for fem år siden prøvde en shadjigg for første gang på en god kveiteplass i nærheten av Tromsø fikk jeg tre kveiter mellom 5 og 18 kilo på tre timers fiske. Det var omtrent like mange kveiter som jeg hadde fått i hele min tidligere sportsfiskekarriere. Med andre ord en liten fiskerevolusjon. Og nye turer har vist at dette ikke var noen tilfeldighet. Shadjiggen har gitt mange flotte kveiter. Jeg har med andre ord lært mye av turistfiskerne. Så mitt tips er følgende: skaff deg et par shadjigger og prøv kveita!

 Litt kunnskap om kveita

Fordi kveita over mange år har hatt liten økonomisk betydning har det vært forsket lite på kveitas biologi og atferd. Det finnes derfor relativt lite forskningsbasert kunnskap om kveitas liv og levnet. Men noe vet man. De store kveitene på flere hundre kilo er alltid hunnkveiter som kan være mer enn 50 år gamle. Kveita blir kjønnsmoden først i 10-årsalderen noe som gjør bestanden sårbar for overfiske. Gytingen foregår på vinteren med hovedtyngden i februar – mars på 300-700 meters dyp inne i fjordene. Da samler kveita seg tett på gyteplassene og kan være lett å fange med garn. Det er derfor forbudt å fiske kveite med garn i tidsrommet 20. desember til 31. mars.

 Hvor finner du kveita

Mye tyder på at kveita er langt mer aktiv enn man kanskje skulle tror. Det kan være lett å tenke at den flate kveita som ikke har svømmeblære ligger mye nedgravd i sand og mudder og ”kulern”. Men Havforskningsinstituttet som har merket kveite med satellittmerker som registrerer dyp og temperatur hvert 2. minutt har vist at kveita i perioden mars til juli er svært aktiv. Kveiter med satellittmerker har utført daglige næringsvandringer fra 500 meters dyp og nesten opp til overflaten. Kveita er med andre ord en ypperlig svømmer. Og de som har hatt den på kroken vet at den er meget sterk. Kveita spiser annen fisk som sei, hyse, torsk, lodde og sild.

Kveita som matfisk

Kveita er en fantastisk matfisk, men den er følsom for varmebehandling og bør derfor ikke stekes eller kokes for lenge. Da blir den tørr. Mitt favorittmåltid er hel småkveite (4-6 kilo) bakt i ovnen. Skjær rutenett i skinnet og ha på salt og pepper. Sett kveita i ovnen i langpanne på 160 grader med steketermometer. Når kjernetemperaturen er 47-48 grader tas kveita ut. La den hvile noen minutter før servering. Da løsner kjøttet perfekt fra beinet og den er saftig og god.

 

 Artikkel

Kveita – havets Dronning

Geir Sogn-Grundvåg